ALLTID SEIER!

Minner fra livet til

GEORGE MÜLLER

- og mange av hans utsagn.

av:

CHARLES R. PARSONS

The George Müller Foundation

Müller House, 7 Cotham Park, Bristol BS6 6DA, UK.

Oversatt av Bodil Røsvik

George Müller, grunnleggeren av Ashley Down Orphanage, Bristol, ble født i Prussia, 27. september, 1805. I sin ungdom levde han et ugudelig liv, men i en alder av tjue-en år ble han plutselig omvendt til Gud på et bønnemøte, som ble holdt i huset til en gudfryktig handelsmann. Kort tid senere kom han til England, uten noen form for identifikasjon, anbefalingsbrev eller penger, og var svært begrenset når det gjaldt det engelske språket. Hva var det så han hadde med seg?

HAN HADDE GUD MED SEG

Like etter at han kom til England, skrev han i dagboka si:

HELE MITT LIV SKAL BLI EN TJENESTE FOR

DEN LEVENDE GUD

Hans prinsipper var dypt rotfestet i den Hellige Skrift, og han holdt fast ved dem gjennom hele sitt lange liv. Han spurte aldri etter hjelp fra noen, og gav aldri uttrykk for at han trengte hjelp. Ene og alene som svar på troes-bønner, ble mer enn en og en halv million pund sterling (ca.20 mill. n.kr.) sendt til ham for å bygge og holde ved like "GOD'S ORPHANAGE" (Guds Barnehjem), for å drive arbeidet i Missionary Enterprises (støttearbeid for misjonærer), og arbeidet med å spre Bibelen og Bibeldeler.

I løpet av hans livstid ble 10,000 foreldreløse barn tatt hand om, gitt oppdragelse, utdannelse og sendt ut i verden.

På sine gamle dager reiste han mer enn 32,000 mil, gjennom førti-to land og forkynte evangeliet til tre millioner tilhørere.

Slik tjente han Gud i sin generasjon. Som Moses ble hans ånd kysset bort av Jehovas munn, tidlig på morgenen den 10. mars, 1898. Han var alene på rommet sitt, nitti-tre år gammel.

HAN BA DEG OM LIV OG DU GAV HAM DET.

JA, DAGER UTEN TALL.

ALLTID SEIER!

DEN HELLIGE SKRIFT

Bibelen var en fullstendig tilstrekkelig bok for George Müller. Han tok den bokstavelig, og innrettet livet sitt etter den. Mot slutten av livet, las han igjennom Bibelen fire ganger om året.

Ingen kan si annet enn at han hadde god tid. Hva?! Med en så stor familie å ta seg av. Fem kjempestore hus, med 500 rom som skulle holdes med møbler og vedlikeholdes! Med faste utgifter til 100 medhjelpere, som skulle skaffes fra måned til måned! Med en menighet som skulle drives fra uke til uke, og dessuten forkynte han Ordet andre steder,også! Han frikjøpte tiden ved å gi hvert øyeblikk til Gud.

NOEN AV HANS UTSAGN

Vil du få et dypere kjennskap til Skriften, er det absolutt nødvendig at du leser den i sammenheng, helt igjennom, regelmessig.

Er det avsnitt du ikke forstår, så bli ikke motløs for det, men legg det fram for Gud igjen og igjen og han vil vise deg litt etter litt, og gi deg mer og mer kunnskap om sin vilje.

Når du går til denne velsignede Bok, er det veldig viktig at du kommer med en dyp forvissning om din egen mangel på innsikt, og på dine knær søker hjelp hos Gud, at han ved sin Ånd og av sin nåde må veilede deg.

Vi må søke å lese Guds Ord for å få næring og bli styrket til vår tjeneste.

Når vi søker å få kunnskap om hele den åpenbarte sannhet, blir vi styrket; det gir oss et skjold til vern i striden.

Hvordan kan vi lære å glede oss i Gud? Hvordan kan vi fine fred og hvile for vår sjel, slik at vi kan å la det som verden har gå, som noe tomt og verdiløst i sammenligning? Jeg svarer: "Denne lykke kan du oppnå ved å studere den Hellige Skrift. I den har Gud åpenbart seg selv for oss i mennesket Jesus Kristus."

BØNN

Den første gangen jeg så denne mektige bønnens mann, var en kveld jeg kom til Bristol. Vennen som jeg bodde hos, tok meg med til de store bygningene,som i ettertid har vært gjenstand for undring og beundring fra verden. Men jeg så også noe jeg ikke hadde tenkt på eller ventet - hr. Müller selv og hans gudfryktige kone som gikk og ruslet omkring foran Barnehjem Nr.3. De stoppet nå og da og beundret blomstene som voks på området.

NOEN AV HANS UTSAGN

Gud er fremdeles den levende Gud. Nå, på samme måte som for tusener av år siden, hører han på sine barns bønner, og hjelper dem som stoler på ham.

Det er ikke nødvendig å be for å informere Gud; men ganske enkelt fordi det er måten å gå til Gud på. Han vil at vi skal komme for vårt eget beste, fordi den velsignelse som blir utøst over oss som svar på bønn er så mye mer verdifull for oss, enn om den ble gitt uten bønn.

Vi må be om ting etter Guds vilje og sinnelag, for vår velsignelse og glede har nær forbindelse med Guds hellighet.

Jeg har fått så mange direkte og øyeblikkelige bønnesvar at jeg kunne ha reknet opp ti-tusen-vis.

Vi er lovet svar på våre bønner bare dersom vi ber om ting etter Guds vilje.

Ta aldri et skritt uten først å få fred for det i forhold til Gud, da vil du slippe å snakke med Gud forgjeves.

Vil vi ha suksess i arbeidet vårt for Herren, må vi ha "kraft", og denne åndelige kraft kan vi ikke få uten mye bønn.

STOL PÅ GUD

Siden jeg hadde min første samtale med hr. Müller, har han hatt stor innflytelse på livet mitt. I tiden før dette møtet, hadde jeg vært fristet til å gi opp, iallfall, deler av arbeidet jeg drev. Men da han fortalte meg om noen av de forunderlige hendelser i sitt liv, hans spesielle oppgaver og hans utrettelige interesse for Guds Rikes arbeid, da ble denne djevelens snare brutt og falt av. Han visste ingenting om det som hadde knuget meg, så jeg tenkte mens han pratet: "Hvorfor? - her er en mann som kom til England for å tjene Gud, tolv år før jeg ble født, og han driver på fremdeles, nesten natt og dag, uten så mye som å tenke tanken at han skulle ha lagt noe av det på hylla!" Siden har jeg aldri blitt fristet på denne måten, og jeg takker Gud for seieren han gav meg gjennom sin tjener.

NOEN AV HANS UTSAGN

Samme hvor mange og forskjellige våre vanskeligheter eller behov måtte være, skulle vi overgi alt til Gud ved bønn i tro. Vi skulle ikke bekymre oss. Hvorfor ikke? Fordi det er umulig å være bekymret uten å vanære Gud.

Grunnen til at Guds barn så ofte er overlesset med vanskeligheter og prøvelser, er at de forsøker å bære byrdene selv, isteden for å legge dem over på Gud.

Elias Gud er her i dag, og han er akkurat den samme som han var på profetenes tid - like rede og like villig til å hjelpe sine barn. Den levende Gud er hos oss. Hans kraft blir aldri borte, hans armer blir aldri trette, hans visdom er

uendelig og hans kraft uforanderlig.

Derfor vil han være vår hjelper og venn, i dag, i morgen, ja, så lenge livet varer. Og i tillegg til det, slik som han er igjennom tiden, vil han være igjennom all evighet.

UTEN BEKYMRINGER

"Jeg gikk opp Ashley Hill her en morgen, da møtte jeg hr. Müller som var på vei mot byen. Hadde jeg ikke kjent ham, ville jeg ha sagt det var en gentleman som var ute og ruslet, uten bekymringer. Han gikk så rolig og fredelig, med en verdig holdning! Salme tjue-tre syntes å stå skrevet i ansiktet hans." - Sagt av en landsens bonde.

NOEN AV HANS UTSAGN

Når det gjelder småting, har jeg den vanen at jeg legger dem fram for Gud. Jeg prøver aldri å bære byrdene selv. Jeg legger dem over på Gud og snakker med han om dem.

Jeg kan ikke forklare deg hvor glad denne tjenesten jeg er med i, gjør meg. Istede for å være en bekymret, nedtynget mann, som så mange tror at jeg er, er jeg fullstendig uten bekymringer. Tro på Gud får meg til å legge mine byrder, ALLE mine byrder, over på Gud. Ikke bare byrder som har med penger å gjøre, men alle slags byrder, for jeg har hundrevis av behov utenom de økonomiske. I alle ting finner jeg at Gud er min hjelper, fordi jeg stoler på ham i alt, og ber til han om alt, enkelt som et lite barn.

Hvis du kommer opp i vanskeligheter, legg saken din fram for Gud. Fortell ham din stilling i all enkelhet, og spør ham om råd og hjelp.

Har du tusen prøvelser, er det ikke fem hundre som virker til det gode for den troende, men ni hundre og nitti-ni av dem, OG EN I TILLEGG.

Uten unntak har jeg gjennom mitt lange liv funnet, at dersom jeg trodde, var jeg garantert å få det jeg hadde bedt om, i Guds time.

GUDS VENNSKAP

Vennskapet til denne enestående mannen som jeg fikk oppleve de siste årene av hans liv, er noe jeg verdsetter høyere enn ord kan uttrykke, og den uventede avslutning kastet lange skygger over min ånd den første tiden. Ikke lenge før sa han til meg: "Å, kjære bror, jeg skulle gjerne ha likt å leve noen få år lenger om det er min Himmelske Fars vilje. Jeg ber hver dag om at det må bli slik; det er så godt å leve og virke for Gud!"

NOEN AV HANS UTSAGN

Hva vil ikke Gud gjøre for sine barn som VIRKELIG vandrer på hans veier, og VIRKELIG søker å gjøre hans vilje? Hva som helst og alt han kan. Vårt ansvar er å vandre i fellesskap med Gud, og søke å tilfredsstille ham og virke i samsvar med Skriften. Da er det umulig å si i hvor stor grad vi kan bli æret og brukt.

Hvis menneskene i denne verden ser at vi kristne er engstelige slik som de, vil de ha grunn for å si at vår bekjennelse av å ha en allmektig venn og hjelper i himmelen, bare er en bekjennelse, og dermed vanærer vi Gud ved ikke å stole på ham når vi er i nød.

En kristen kan være oppriktig lykkelig, samme hvordan omstendighetene er, så lenge han setter sin lit til Gud og stoler på ham.

Vi er blitt uttatt av Gud for å bli formet etter hans sønns bilde, for til sist å bli lik ham, helt igjennom hellig, helt igjennom fri for åndelige skrøpeligheter.

Vi er vår Herres eiendom - han har kjøpt oss med sitt dyre blod; derfor tilhører vi ham og ikke oss selv. Han har retten til hagen, låsen og nøklene er hans, kilden er hans, bekken er hans; alt tilhører den Velsignede som kjøpte oss med sitt dyrebare blod.

FULLKOMMEN I KJÆRLIGHET

I seg selv var George Müller et av de mest elskelige mennesker: hans hjerte strømmet over av kjærlighet. Til de foreldreløse barna, enkeltvis eller i gruppe, snakket han på den mest kjærlige måte. En skolelærer, som selv hadde vokst opp som foreldreløs i Barnehjemmet, sa til meg en dag: "Hr. Müller er mer enn en far for oss."

NOEN AV HANS UTSAGN

Vi skal elske dem som i det hele tatt ikke bryr seg om oss. Vi skal elske dem som ikke går sammen med oss på himmelveien og som vi aldri har sett eller hørt om; det er vår Himmelske Fars vilje.

Vi må se med kjærlighet på svake disipler. Isteden for å se på deres svakheter, må du og jeg prøve å finne Kristus i dem. Gjør vi det, vil vi oppdage hvor kjær de blir for våre hjerter, og vi kommer til å elske dem.

Hvor uendelig viktig det er å bevare denne tanke i kristenlivet vårt, så vi stadfester Kristi sinnelag. Akkurat som den Velsignede ikke søkte å behage seg selv, men å være en tjener for andre, slik skal vi også ligne ham.

Ennå er vi ikke fullkommen i kjærlighet, men vi skal strekke oss etter det,for vi er utvalgt av Gud til å bli lik Kristus Jesus. Vi må elske hverandre på tross av svakheter og skrøpeligheter som vi ser hos hverandre.

Vi er sendebud for Herren Jesus Kristus i denne verden. Denne store ære har han vist oss her.

Gud er kjærlighet, og den som elsker mest er mest lik Gud. Alle medlemmene i den himmelske familie skulle huske det dyrebare blod som kjøpte oss, og elske hverandre mens vi er på veien til Faderhuset.

OVERFLOD I ARBEIDET

Det var mens han var i et fjernt land for å folde ut korsets banner, at jeg opplevde å møte gravfølget til hans datter, fru Wright, i Park Street. Jeg kunne ikke hjelpe for at jeg felte noen varme tårer da jeg tenkte på min venn langt borte, som slet for Gud, mens legemet til hans eneste barn ble lagt i støvet, for å vente på oppstandelsens morgen.

NOEN AV HANS UTSAGN

Herren kommer igjen, og i mellomtiden er vår oppgave å vente på ham, å opphøye ham og å være engasjert i hans tjeneste. Slik at når dagen endelig kommer, er vi like begeistret for å motta ham, som han er for å motta sin brud, og ta henne til seg, slik at der han er skal hun også være.

La oss sette vår lit til vår Himmelske Far. La oss som små barn henge helt fast ved ham; legge oss til hvile i trygg forvissning om hans uforanderlige, evige kjærlighet. La oss huske på hvordan han handlet med sine hellige i gamle dager; hva som er nedskrevet om deres historie. For Gud vil handle i samsvar med sitt ord, nå som han alltid har gjort.

Fristelsen er at vi vil gi opp når vi blir trette og motløse. Å, men englene følger med, og det gjør djevelen også, og verden omkring oss. Derfor, kjære troende brødre, la det bli vårt høyeste ønske og bønn å fullføre løpet med glede.

JESUS ALENE

En kveld midt i uka, var en stor forsamling samlet i Old Market Street Chapel, Bristol, for å høre denne kjente og kjære forkynneren, som nå var i sitt tre og nittiende år, forkynne det herlige evangeliet. Han virket full av den Hellige Ånd. Teksten var: "Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss." (Klagesangen 3,22)

Her er noe av det han sa: Mens alle ting forandrer seg her nede, er den dyrebare Jesus vår Venn, "i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Det han var for millioner av år siden, er han også i dag. Det han var da han vandret omkring i Judea, Samaria og Galilea, er han fremdeles - hans hjerte er fullt av mildhet, barmhjertighet og medynk.

Om du skulle bli den største, eldste og mest hardhjertede synder, om du har syndet igjen og igjen i mot lyset og kunnskapen, og du overgir deg til Kristus nå, vil du bli tilgitt for hans skyld. For det er kraft i Kristi blod til å rense bort de groveste synder.

Det å lære gir ingen lykke - ingen virkelig, sann lykke. Kristus, og Kristus alene, gir virkelig, sann lykke. Jeg kan sju språk, men jeg ville likevel gå fortapt om jeg ikke hadde kjent Kristus, Kristus, KRISTUS! Å! Hvor velsignet det er å være en disippel av Herren Jesus!

Jeg er en lykkelig gammel mann; ja, i sannhet er jeg en lykkelig gammel mann! Jeg går omkring på rommet mitt og sier: "Herre Jesus, jeg er ikke alene, for du er hos meg. Jeg har gravlagt min kone og mine barn, men du er fremdeles hos meg. Jeg er aldri ensom eller forlatt når jeg har deg og ditt smil, som er bedre enn selve livet!"

Å VANDRE MED HERREN

I en samtale jeg hadde med hr. Müller året 1896, sa han: "Jeg hater synd; jeg hater den mer og mer; og jeg elsker hellighet, ja, jeg elsker hellighet mer og mer."

NOEN AV HANS UTSAGN

De knuslete elementer i denne verden bryr jeg meg svært lite om, fordi jeg har himmelsk glede i mitt hjerte. Jeg bekymrer meg ikke for penger, rang eller ære fra denne onde verden, eller noe av alt det andre den byr på, som frister så mange. jeg har noe bedre - noe mye bedre.

Vi må være spesielt på vakt så vi ikke godtar noe som vi vet Herren hater. Slik at vi kan være "kar som er nyttige for Husbonden". Det er bare da vi har rett til å vente at vi kan bli brukt av Herren.

Guds vilje er at vi aldri, aldri, ALDRI under noen omstendigheter må forhandle med fristeren. Den som begynner å forhandle, er sikker på å falle, Vi må holde klart for oss hvem djevelen er og hvor stor makt han har. Begynner vi å forhandle, er vi sikker på å bli overvunnet.

Vi skulle aldri se på oss selv som om vi tilhører denne verden, eller som om vi eier oss selv.Men skulle alltid huske på at vi er kjøpt med en pris som er betalt med Kristi dyrebare blod. Derfor tilhører alt vi har og alt vi er Mesteren, for å bli brukt til hans ære.

Han leder oss daglig til han en dag vil ta oss trygt hjem til seg. Burde vi ikke da være lykkelige, virkelig lykkelige i Herren?

Vi må være lydige mot det lys vi har. Holder vi fram med det, vil vår fred og glede øke mer og mer. Vi skal gå fram fra kraft til kraft, og vår sti vil skinne klarere og klarere til vi når det fullkomne.

KRISTEN GIVERTJENESTE

En som var diakon i Bethesda Church fortalte meg at hr. Müller alltid, når det var et møte av et eller annet slag, prøvde usett å gi en gave av, noen ganger et pund, andre ganger en fem-pund seddel eller enda mer. Han var en "Kristi tjener som ønsket å samle opp skatter i Himmelen", som så ofte var nevnt i rapportene for Barnehjemmet, og ofte gav han store pengesummer. Hvert år ble omtrent to tusen pund (ca. 24.000 n.kr.) sendt til ham til personlig bruk, likevel var han blakk hvert år ved slutten av desember - han hadde gitt bort alt sammen. Ved hans død hadde han kun 160 pund (ca. 2000 n.kr.), inkludert innboet.

NOEN AV HANS UTSAGN

Gud gir sine barn, som er hans husholdere, alt de trenger for seg selv, men også til å gi til sine medmennesker - de som er svake og skrøpelige, og ikke i stand til å arbeide, eller på grunn av andre omstendigheter er kommet i en vanskelig stilling. Dette vil gi velsignelser ikke bare til sjelen, men også til det daglige liv.

Jeg har sett mange tilfeller der Guds barn har vært spredt, men likevel utbredt seg, ja, svært spredt, og likevel utbredt seg raskt. Men mye oftere har jeg sett at de har holdt tilbake mer enn som rett var, men det har bare ført til fattigdom.

"Dine lader skal fylles, og din vinperse skal flomme over med ny vin." Vi har kanskje ingen lade eller låve, og heller ingen vingård, slik at dette kan bli oppfylt bokstavelig. Men Gud vil, på en eller annen måte, gjøre det klart at han er oppmerksom på hva vi har gitt til enken, til den fattige og syke som ikke er i stand til å arbeide, og til den stakkars gamle mannen, som er over yrkesaktiv alder.

HERETTER

Jeg så legemet til denne store gamle Gudsmannen i gravkapellet, noen få timer etter at hans ånd hadde flyttet. Øynene, som hadde grått av sorg og strålt av himmelsk glede, var lukket. Tungen, som lik en prins hadde snakket med Gud og seiret, var stille. Ansiktet bar fremdeles preg av fred og seier. Den Hellige Bok, som hadde vært hans største lyst, lå på bordet - lest for siste gang. Der lå også noen uferdige notater til en preken som han aldri kom til å holde. "Fordi det var godt i dine øyne, Himmelske Far!"

NOEN AV HANS UTSAGN

Det kommer til å bli aktivitet i evigheten. Der trenges ingen søvn, så ingen vil sitte med hendene i fanget i gjennom evigheten, men være med i en kontinuerlig tjeneste, drevet av

Kristi kjærlighet.

Aldri mer noen svakhet eller skrøpelighet. Ingenting av dette jordiske, men bare av himmelsk karakter. Ikke lenger det forgjengelig legeme, men bare det uforgjengelige.Dette er forskjellen mellom det legeme vi har nå og det legeme vi skal få.

Vi har bare et liv - et kort liv; la oss søke med fornyet iver, av hjertet å innvie det korte livet fullt og helt til Herren - dag for dag å leve for Gud, og tjene ham med vår sjel, ånd og legeme, som tilhører han.