Keiser Augustus

Keiser = Kaisar (gresk).

Opprinnelig var dette etternavnet til Julius (altså Julius Caesar)

I Ny Testamentelig tid lå landet Israel under romersk herredømme og følgende keisere regjerte: Caeser Augustus (Luk 2:1); Tiberius (Luk 3:1); Caius; Claudius og Nero (Apg 25:11-12).

Keiser Augustus. Ble regnet som det store rikets første hersker. Han het egentlig Caius Octavius Caepias. Han var født 63 år f.kr. Hans mor var Julius Caesars yngste søster. På grunn av sitt slektskap og militære ferdigheter ble han i år 27 f. kr utnevnt til Keiser av romerriket og senatet gav han navnet Augustus. Augustus betyr ”ærverdig”, kan også bety ”innviet ved religion”. Han styrte romeriket i 44 år og døde 14 år etter Kristi fødsel. Augustus virket samlende på det Romerske verdensrike. De indre stridighetene som oppsto etter at Julius Cæsar ble myrdet (i år 44 f.kr) var nå mindre.

Bibelen nevner først denne keieren i Luk 2:1: ”Og det skjedde i de dager at det gikk ut bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntal”. Slik begynner beskrivelsen av Jesu fødsel. Keiseren skulle nå skattelegge alle i riket. For at dette skulle skje måtte alle registreres (Luk 2:2-5).

I år 6 etter Kristus signaliserte jødene overfor Rom at Arkelaus (sønn av Herodes den Store) ikke egnet seg som konge over Judea. Keiseren lot en romersk garnison bli utstasjonert i Jerusalem, men Cæsarea forble romernes administrative senter i Palestina. Augustus lot jødenes høye råd (Sanhedrin) nå ta seg av den praktiske styringen av Jerusalem med Judea som innebar både juridisk og utøvende myndighet. Det var ett unntak: Dødsstraff krevde godkjenning av den romerske prokurator (landshøvding) for provinsen. Augustus vant således gunst i det religiøse systemet i Jerusalem.

Bibelen handler om sin egen konge. Lite visste Augustus om at Gud brukte han og det regelverk han satte i verk for å framstille sin egen Sønn for Israel og verden. Både Jesu fødsel, rettssak og død ble nå i overensstemmelse med de Gammeltestamentlige Profetiene om Messias. Se på disse skrifstedene: ”Men du, Betlehem, Efrata- selv om du er liten til å være blant Judas tusener-,fra deg skal Han utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel” (Mik 5:2). På grunn av Augustus planer om skattlegging måtte Josef og Maria dra til Betlehem (Luk 2:1-6). Legg merke til Bibelens ordstilling i vers 6: ”…… og tiden kom da hun skulle føde”. Vi ser av verset at Gud er suveren. Gud står over den sterkeste verden har å by på når han selv handler for å vise sin egen sønn og sin frelsesplan for menneskene. Jesus minner Pilatus om dette i Joh 19: 11: Jesus svarte: Du hadde ingen som helst makt over Meg hvis den ikke hadde vært gitt deg ovenfra…….

Jødenes råd (Sanhedrin) dødsdømte Jesus, de måtte derfor bringe han fram for den romerske prokuratoren for at han kunne godkjenne det (se over). Nå står de der ansikt til ansikt, Guds egen representant og Keiserens representant – universets mektigste og verdens mektigste. Samtalen mellom dem kan du lese i Joh 18: 33-38: ……….Er du Jødenes Konge? Jesus svarte ham: Taler du dette av det selv, eller har andre fortalt deg om Meg? Pilatus svarte: Er vel jeg jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt Deg til meg. Hva har du gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde Mitt rike vært av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet, slik at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra. Da sa Pilatus til Ham: Er du da ikke konge? Jesus svarte: Du sier det med rette at Jeg er en konge. Til det er Jeg født, og til det er Jeg kommet inn i verden, at jeg skal vitne om sannheten. Hver den som er av sannheten, hører Min røst. Pilatus sier til Ham: Hva er sannheten?.................

Den som tror på Jesus og hører ”Hans røst” er selv et Guds barn, har universets mektigste som Far og tilhører Hans rike. Gud jobber fortsatt i dag ved å bruke kongedømmer, regler, infrastruktur, ting som skjer med sine barn slik at han kan fremstille sin egen Sønn og frelsesplan overfor verden