Filippi

E6 i Norge binder sammen nord og sør. Via Egnatia var Romernes E6 østover over land. Den var brosteinsbelagt og solid. Den var bygd i år 200 f. kr. Fremdeles kan den sees der den snor seg fra Adriater havet helt til Tyrkia. Den bandt de østlige provinser til Rom. Bevegelse landeveien og skyss, post, kunne raskt gjennomføres ved heste drosjer. Denne hovedveien østover (via Egnatia) gikk gjennom byen Filippi i Makedonia. Filippi ble derfor et naturlig senter og ble således den administrative hovedstaden i den romerske provinsen Makedonia. Filippi lå derfor på selve land ruten mellom Europa og Asia. For romerne var den svært strategisk.

Denne byen hadde også sin storhets tid før dette. Byen er oppkalt etter Filipp den 2. av Makedonia som var far til Aleksander den Store. Filipp den 2. kom kom til makten i år 359 f.kr. og han utvidet byen. Byen lå i fruktbare områder, det var også gullminer her. Dette styrket økonomien i det gresk/syriske rike og gjorde Persernes myntenhet for første gang mindre verd. Perserriket var nå på retur og snart gjorde sønnen, Alexander den Store sine erobringer østover like til den Indiske grense. Pengene som strømmet inn fra gullminene i Filippi styrket den makedonske hæren som gjorde hans rike kraftig.

Men som Ronald Fangen skriver i sin sang. ”Mens verdens riker stiger og de synker………..”.

Filippi og Makedonia måtte gi tapt for det nye store Romerriket og falt i et slag i 168 f.kr. I 146 f.kr var det blitt til en romersk provins (på latinsk het provinsen: Colonia Iulia Philippensis) og den ble nå underlagt romerske lover og orden.

Til denne byen er det Paulus ankommer sammen med Timoteus, Silas og legen Lukas. De er nå for første gang i Europa for å forkynne evangeliet der. (Apg 16:12). På sabbatsdagen oppsøker han en ”utendørssynagoge”. Der jødene ikke var mange nok kunne de samle seg ute på spesielle steder. Her treffer Paulus dem på en elvebank. (Apg 16:13). Her var det folk som samlet seg både hedninger og jøder og hadde Gudstjeneste. Sannsynlig var det både jøder og sympatisører av jødedom, samt proselytter. Lydia var blitt proselytt eller sympatisør av judaisme fordi hun hadde en søken etter å finne den ene sanne Gud. Dette ser vi av Apg 16:14 som forteller ”at hun tilbad Gud.” Hun hørte nå nøye på det som ble talt ved Paulus (Apg 16:15) og hun ble nå døpt fordi hun kom til tro på Jesus Kristus (Apg 16:16). Hun kan ha vært døpt til jødedom en gang tidligere, men nå døpes hun fordi hun er kommet til tro på Jesus (Apg 16:17). Lydia ble den første kristne europeer.

Møte denne sabbaten dannet grunnlaget for den første europeiske menighet og siden er flere i Europa nådd med evangeliet. Møte den sabbaten og iveren til de kristne på dette stedet fikk konsekvenser for hele Europa med Norge og Bergen innbefattet. Guds rike er sterkere enn verdens rikene. Det går fra hjerte til hjerte med kjærlige hender og ord. Brevet til de kristne i Filippi har fått plass i Bibelen og vært til hjelp for kristne verden over.

Det kan tyde på at Lukas (forfatter av apostelgjerningene og Lukas brevet) var igjen i Filippi i 6 år. Han kan ha fungert som forstander der og undervist trofast de kristne der.

Menigheten i Filippi ble Paulus sine nære samarbeidspartnere i arbeidet for evangeliet viderer. De støttet ham økonomisk, og førte regnskap. De var like ivrige på å evangelisere verden som Paulus selv og de såg på Paulus som deres egen utstrakte hånd for å nå verden med evangeliet. (Filipp 1:5; 4:15-16). Paulus brukte dem som eksempel overfor andre menigheter og han var selv overrasket over hvor mye de gav og tjente de kristne også i Jerusalem (2. Kor 8:1-5). Menigheten i Filippi er et forbilde til etterfølging for oss i dag. Den er et ekempel på hvor kraftig Gud kan virke for å danne sitt evige rike som en dag skal bli synlig for denne verden. Lite visste Aleksander den Store og Keiseren i Rom at Gud hadde sine sende bud i andre ærend på Via Egnatia.