Herodes Den Store

Herodium heter et kunstig fjell laget av Herodes den Store ved hjelp av en mengde ingeniører og et hopetall slaver. Fjellet oppkalte han etter seg selv og det reiste seg 80 høydemetre over bakken. Dette stedet betydde visstnok mye for Herodes. Den markerte den ”endelige” seiren over jødiske opprøret og med det ble Hasmoner tiden slutt. Keiser Augustus var blidgjort og innsatte Herodes den Store som Keiser over det ”gamle Israel” i år 37 f. kr. Stedet var et av hans overdådige feriesteder med både teater, svømmebasseng og leiligheter.

Herodes den Store var utnevnt og under direkte beskyttelse av keiseren i Rom. Han innyndet seg overfor keiseren og i sin regjeringstid fra 37- 4 år f. kr bygde han en av de største havnene i Middelhavet i Cæsarea med overdådige moloer selv etter dagens målestokk. Dermed var det god kommunikasjon sjøveien Rom-Palestina. Herodes bygde palasser i Jeriko og på Massada ved dødehavet.

Han var svært upopulær blant jødene og fryktet. Han hadde ydmyket dem ved å knekke deres nasjonalfølelse. Han satte opp templer og teatre på kjente jødiske steder, for eksempel på de gamle regjeringstedene på Samariafjellene i det ”gamle” Nord Rike av Israel. Han utvidet tempelet i Jerusalem til å bli datidens trolig mest storslåtte byggverk i verden. Selv ikke dette vant hjertene til dem han var satt til å regjere over. Han levde i stadig frykt i sin luksus med soldater rundt seg og vaktposter og tårn på hvert av sine feriesteder. På sitt kunstige fjell ble han også begravet i et forseglet gravkammer. Hans grav ble funnet i vår tid (år 2007).

Etter sin død ble ”det gamle Israel” delt mellom hans 3 sønner. Herodes Antipas (på Jesu tid) styrte i Galilea og i områder øst for Jordan. Arkelaus (en annen sønn) styrte Judea og Samaria. Arkelaus ble avsatt av Keiseren i Rom i år 6 e. kr fordi han ble ansett som en for svak og inkompetent leder. Jødenes høye råd (Sanhedrin) fikk nå av keiser Augustus myndighet til å styre Jeursalem med Judea. Bare dødsstraff måtte juridisk godkjennes av landshøvdingen. Landshøvdingen var stasjonert i Cæsarea og kom bare til Jerusalem i spesielle høytider. Pontius Pilatus var landshøvding (prokurator) på Jesu tid. (Festus og Felix) når Paulus virket noe senere.

Rom hadde alltid hatt dette området under lupen siden Aleksander den Store utvidet sitt rike østover 200-300 år f.kr. Det var Rom som først omtalte området som Palestina og som den gang ikke var noe annet en en administrativ betegnelse for området. Palestin = filister. Dette var folkeslag som bodde langs kysten i det innerste av middelhavet-der av navnet. Rom hadde således før Herodes den Store allerede hatt en stor influens over ”det gamle Israel”. På mange måter var Israel pga romeriket blitt ”vestliggjort”. Det bosatte seg hedninger (ikke – jøder) der og jøder ble også ”moderne” og vestliggjorte og kunne til og med endre språket sitt til romersk for å henge med i den nye tid. Egne byer ble bygd for disse. For eksempel Dekapolis som nevnes i NT er flere slike romerske inspirerte steder med både teatre og romersk gudsdyrkelse (Artemis støtter /Zevs). Men det var ikke før Herodes den Stores tid at all jødisk milits var radert bort og det fantes ingen sterk motstand mer i dette området.

I dette er det Jeus kommer til verden. Når all motstand er borte, når nasjonalismen er svak og oppgittheten størst, i en moderne tid når jødisk kultur og identitet står i fare for å forsvinne. Da er det bra å lese om Jesus sin entre inn i verden, den finner du også i Jesaja kap 9 (500 år før han kom). Hør bare på disse versene:

’” Men mørket skal ikke bli værende over landet som er i trengsel, slik som dan Han tidligere førte vanære over Sebulon og Naftalilandet. For heretter skal Han gi ære til veien ved havet, borten for Jordan, hedningenes Galilea. Det folk som vandrer i mørke, får se et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram…………………………………..For hver støvel soldatene har trampet, og kappen som er veltet i blod, skal brukes til brensel, til å fortæres av ilden. For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over Hans Kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.”

Selv om ytre omstendigheter kan synes overvelden har Gud kontroll. Midt i alt mørke oppfylles profetiene. Midt i all håpløshet oppfyller Gud sin plan. Må Herren velsigne deg og bevare deg.