…”…………..Og så drog vi mot Rom………….” (Apg 28:14b). Veien hadde navnet Via Appia og var hoved veien fra Italias sørkyst til Rom som den gang var verdens største by. Veien ble ferdig bygget i år 321 før Kristus. Denne veien gikk Paulus på sin aller siste reise, under forvaring av romerske offiserer. Rom ble endestasjonen i Paulus liv. Her skulle han svare for sin lære som var ”motsagt overalt” (Apg 28.22). Mang en hærfører kom triumferende på denne veien hjem til Rom etter å ha erobret land og riker og de ble møtt med jubelrop og nasjonalistiske slagord. For keiser Tiberius etter hans erobring av Palestina ble det bygget triumfbue i sentrum og produsert mynter med bilde av keiseren med seirende motiver.

Nå var det Paulus sin tur å gå denne veien. Han var en stor erobrer i Guds rike- en mann som kjempet i bønn og med Guds Ord som våpen, men måtte gå den som fange. Men han var ikke helt alene. Selv om han er i disse områdene for første gang møter han fruktene av sin tro og virke. For det er noen brødre i Rom som ”kom så langt ut som til Forum Appii” (Apg 28:15). Fra Rom kom det altså kristne brødre som reiste 2 dagreiser fra Rom sentrum (50 km) for å møte Paulus. ”Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot” (v15).

Dette må ha vært til stor oppmuntring for Paulus. Det nye livet lever videre i brødre og søstre i Rom til tross for at apostelen Paulus gikk mot fengsel og dom. Paulus fikk nok en gang se at evangeliet var virkekraftig – at det brøt grenser og trosset riker. Selve Rom var nådd med evangeliet. Disse kristne fra Rom ble åndelig sett en heiagjeng for Paulus i hans virke videre.

På grunn av den tjenesten du selv står i har kan også du ha kristne brødre og søstre i andre land. Kanskje møter vi noen i denne verden på en eller annen veg. Da blir det herlig på jord. Men i himlen møter vi jo en skare stor. Stå på du kristne bror og søster, la oss oppmuntre hverandre til tjeneste og gode gjerninger for Kristus