Timoteus - en mann for dagens Norge?

Ved Fred Andersen

Apostelgjerningene 16:1-3

Bakgrunn:

Paulus og Barnabas hadde gjennomført sin første misjonreise. De hadde vært på Kypros og Lilleasia (dagens Tyrkia). Etter noen dager i sin hjemmemenighet i Antiokia (Syria) ble hjertene dratt mot områdene de hadde vært i. "La oss nå dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens Ord, og se hvordan de har det" (Apg 15:36). Med dette for øyet startet 2. misjonsreise. Sin oppvekst hadde de hatt i disse områdene, Paulus i Lilleasia og Barnabas-en levitt fra Kypros. De kjente til både kultur, folk og de lokale språk. Hver hadde de nok visjoner for sine hjemtrakter. Dette var kanskje den egentlige årsak til striden som oppstod mellom dem. Paulus ønsket ikke Johannes med seg denne gangen (Apg 15:38) da han under første reisen bare hadde vært med dem på arbeidet på Kypros (Barnabas "sitt område") og ikke i Lilleasia. Det endte med at Barnabas reiste med Johannes til Kypros og Paulus måtte dermed ha andre medarbeidere når han skulle til Lilleasias menigheter. Det skulle vise seg at den 2. misjonreise skulle bli langt mer omfattende enn det Paulus først hadde i tanker. Gud hadde også Europa og Norge i tanker. Lite visste Paulus at over de enorme fjellrekken nord for hans eget barndomshjem i Tarsus ventet en kraftig støtte, en ungdom - Timoteus fra Derbe.

Avsnittet over viser at strid mellom kristne kan være pga ulike visjoner. Vi ser et lite stykke (Lilleasia eller Kypros), men Gud ser lenger. Gud har forskjellige planer for ulike kristne. Det er ikke sikkert at alle kristne passer inn i samme plan, strategi eller organisasjon. Gud spiller med mange fingre - flere enn 10.

Forberedelser til reisen:

Paulus valgte å ta Silas med seg til Lilleasia. Silas dumpet virkelig oppi det. Opprinnelig var han ment å være midlertidig i Antiokia på oppdrag fra menigheten i Jerusalem (Apg 15:22-27). Silas var blant "ledende menn" i menigheten i Jerusalem og hadde viktige oppgaver der (Apg 15:22). Det hele kan synes spontant og impulsivt, men fra Gud har en plan. Menigheten i Jerusalem ble delaktig i reisen. De fikk en representant på "teamet". Bokstavelig ble Jesu egne ord oppfylt: ..og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende". Silas som medarbeider styrket samhørigheten og forholdet mellom jødiske menigheter og "hedninge-menigheten" som den i Antiokia. Det ble en bredde på arbeidet der "teamet" og menigheter fra forskjellig kulturbakgrunn ble involvert. Trolig skapte dette samarbeidet lettere innganger og aksept i synagogene de kom til å forkynne i slik at Guds Ord fikk fremgang. Dette var forberdelsene til reisen. Vi aner litt av Guds strategi. Menigheter forberedes og "teamet" skal settes ytterligere sammen til oppgaven som ligger forran. Det ble således en bred mobilisering fra begynnelsen og mange hender blir med og ber.

Litt om Derbe og Lystra

"Han kom da til Derbe og Lystra......." (Apg 16:1). Derba og Lystra lå sørøstlig ende av de store slettene i Lilleasia i provinsen Galatia. Folk var i dette området for det meste pro-romerske og trådte du inn i disse byene fra øst var du kommet til ekte "romersk territiorium". Her måtte det betales avgift for å komme lenger inn i riket. Her var en indre "bompengering" i det utstralte romerske rike.

Timoteus sin bakgrunn:

" ......sønn av en jødisk kvinne, men hans far var greker. (Apg 16:1b) Foreldrene til Timoteus var av forskjellig kultur og folk. Det kan kanskje by på store utfordringer selv når en nord- og sørlending i vårt eget land gifter seg. Der jøde og hedning ektes vil utfordringene bli spesielt store da det er desto større religiøse og kulturelle forskjeller. Derfor er det selv i dag uvanlig at slike ekteskap inngås. Av jødiske ekteskap i vår tid er 2 % av en slik art. Ekteskapet i Israel blir sett på som den viktigste institusjonen i samfunnet der Torahen (de 5 mosebøkene) var rettesnoren og den som skulle etterleves, og Gud selv var vokteren. Å bryte med dette kunne by på store problemer. Det var ingen garanti for at slekten på den ene eller andre siden ville akseptere deg i et blandingsekteskap. Å gifte seg med en hedning kunne i jødiske religiøse kretser bli sett på som å bryte med din identitet med eget folk, egen kultur og historie. Du forstyrret oppbyggingen av samfunnet og dens struktur, og du risikerte å utestenge dine egne etterkommere fra å være Guds utvalgte folk. Dine egne barn ble kanskje ikke opplært i Toraen, de fikk kanskje hedenske navn, de ble kanskje ikke omskjært, de ble kanskje ikke innlemmet i Israels menighet. Du risikerte utestengelse fra pakten og Gudssamfunnet. I et slikt ekteskap ble det et press og reaksjoner fra egen slekt, fra ditt eget folk og fra personer som representerte Gud. Du endte lett i isolasjon med lite støtte fra omverdenen. I dette vokste Timoteus opp. Han hadde et hedensk navn og han var ikke omskjært, han var uten paktstegnet og hans far var greker. Det er ikke vanskelig å forestille seg at en slik bakgrunn kan virke negativt inn på et menneske på mange måter - kanskje ikke på grunn av at valget som ble gjort var ille i seg selv, men på grunn av presset og forventingen fra omgivelsene. Her kunne det bli grobunn for skyldfølelse, motgang, bitterhet, isolasjon, depresjon, sinne, frustrasjon osv. I tillegg bodde familien utenfor Det Lovede Land. Det var utlendinger og langt fra Jerusalem og tempelet. En familie utenfor så mye........................

Timoteus sine åndelige kvalifikasjoner:

I Apostelgjerningene øyner vi ingen negative virkninger som følge av Timoteus sin bakgrunn, men heller en undring fra Paulus sin side. ...."Og se, der var en disippel"..... Apg 16:1). Mot alle odds, fikk Paulus se noe annet. Han var forundret. I den engelske King James brukes ordet "Behold" som også betyr: "Stopp opp og legg merke til". Timoteus er en mann Bibelen ønsker vi skal stoppe opp og se litt på. Kan han lære oss i Norge noe? Det var Timoteus som var nødvendig på "teamet" til Paulus for at Europa ble nådd med evangeliet. Da skulle det være mye for oss nordmenn å lære. Timoteus ble kalt en disippel. Det er bare om to personer i Apostelgjerningene at uttrykket "en disippel" nevnes. Ananias (Apg 9) var den andre. Disippel betyr mer enn å være student. Det betyr en student som tar læren innover seg og utøver den selv. Å være en Jesu disippel er å søke å handle som læremesteren selv. Timoteus var mer en en som kjente til de hellige skrifter. Han våget også å tro skriftene og å handle etter dem. Ved tro hevet han seg over sin egen bakgrunn og alle problemene som kunne være der. Han identifiserte seg ikke med nasjon, kultur, folk, familie, religion eller jødedom, men med Jesus Kristus som var oppfyllelsen av Skriftene. Han hadde oppdaget denne hemmeligheten med Det Gamle Testamente. Han hadde en tro som overvant alle utfordringer. Han var en ungdom og han var ugift, uten det som naturlig gav han stilling og status, men likevel som en voksen og erfaren mann i Jesus Kristus. I Jesus hadde han funnet både sin indentitet og hjemland. Han kjente også til gresk og jødisk kultur og hadde således forståelse for europere og jøder. Han var en mann å undre seg over. Mot slutten av Paulus liv gjentas undringen over denne mannen og hans tro. "Jeg takker min Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet............når jeg ustanselig husker deg i mine bønner natt og dag........ettersom jeg er blitt minnet om den ekte troen som er i deg, den som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike"........(2. Tim 1:3-5). Timoteus fikk det vitnespyrd at han hadde en ekte tro, en tro som Paulus aldri kom til å glemme. Sannsynligvis var Timoteus allerede en kristen før Paulus var der på sine reiser tidligere. Å bli en disippel tar tid, å erverve åndelige kvalifikasjoner er ikke gjort over natten. Det er også lite trolig at Gud skulle bruke en nyomvendt på en slik stor oppgave som lå forran han. Det var allerede en tro der i familien som hadde eksistert i lang tid. "Og helt fra barndommen av har du kjent De Hellige Skrifter... (2. Tim 3:15). Timoteus var en mann som allerede hadde gått på "bibelskole". Det var hans mor og mormor som hadde lært han troens vei......"for du vet hvem du har lært dem av". (2. Tim 3:14). De må ha vært litt av noen kvinner. Det kan ikke ha vært mange kristne i Lille Asia før Paulus sin tid. Det var en kunnskap om Skrftene i familien. De hadde hørt om og fått øye på Messias midt i alle sine utfordringer og de stod fast i det de trodde på. Det var en tro som ikke ble rokket av pressende omstendigheter. Det var en tro som var prøvd og hadde bestått alle vanskelighetene. Det var en tro uten kompromiss. Det var en tro i henhold til "den sunne lære". Man kan undre seg hva det var mor og sønn samtalte om på rommet om kveldene, når mørket senket seg, når problemene tårnet seg opp rundt dem. Jeg synes jeg kan høre litt av samtalen - denne troens tale fra et mildt, mykt og hengitt hjerte. Kanskje var det noe slikt:

"Timoteus - du trenger ikke bo i Israel for å ha Gud til Far. Han bor ikke i et land. Det er sant. Hør, du trenger heller ikke å ha vært i Jerusalem. Herren er stor og allmektig. Gud hører deg når du ber også på fjellene som du løper på hver dag, på engene og nede ved elven. Han bor ikke i noe hus som er gjort med menneske hender. Det finnes ikke noe bygninger som kan romme han. Det finnes ingen hellige steder eller bygninger. Du kan be til han her. Ja, du kan. Gud er glad i deg. Han hører deg. Han er din Far. Du er hans tempel. Han bor i deg. Lukk øynene, kan du høre Han? Han er som vinden. Han visker ditt navn. Han vet om navnet ditt - Timoteus. Det er et flott navn. Pappa ville at du skulle hete det, han er så glad i deg, og han har gjort så mye godt for oss. Timoteus - du trenger ikke å bli omskjært, heller ikke når du blir voksen. Det er ikke nødvendig. Rett omskjærelse er ikke den som blir gjort i det ytre, men i hjerte. Ikke vær redd alle dem som sier du må gjøre det. Gud vil passe på oss når vi handler etter hans Ord. Hans Ord er levende. Det bor inne i deg. I ditt hjerte er det like fast som når Moses fikk dem hugget i stein. Timoteus - Han vet om oss. Timoteus hør. Folket vårt har Abraham til Far. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Heller ikke det er nødvendig for å kjenne Herren. Han elsker pappa. Gud elsker alle mennesker på jord, han er også glad i naboene våre. Timoteus - det finnes en ANNEN vei. Troens vei. Veiene i Kristus. De er der i Ordet hans. Det lever. Det finnes. Les det, og finn denn gode Hemmeligheten. Det er Livet, stå fast i det du har lært av meg. Det er den gode Sannheten. Det er friheten.......................

Troen var ekte den. Timoteus var selv et bevis for det. Den var en skatt som var blitt overgitt (2. Tim 1:14). Den stod i mot usikkerhetene og presset fra omgivelsen, men mer enn det, den utfordret. Troen gav overbevisning. (2. Tim 3:14). Den gav grunnlag for en sann og sunn lære som var til det beste for mennesker. Den stod ikke bare imot, den gav også. Han ble til velsignelse overfor andre pga av den tro han hadde. "Han fikk godt vitnespyrd av brødrene som var i Lystra og Ikonium" (Apg 16:2). Dette var nabobyer med noen mils avstand. Han var en mann som ble lagt merke til utenfor hjemmet. Det gikk rykter, det var undring. Han kunne anbefales på det varmeste. Det var en mann som var opplært, hadde gått troens "hjemmeskole" og bestått alle testene i samfunnsliv og religion og stod som et vitnespyrd i hele provinsen Galatia.

Vi tar med et vers fra Galaterbrevet som viser litt av presset som Timoteus stod overfor. "De som vil tvinge dere til å omskjæres, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres" (Gal 6:12.13). Presset var så stort at Paulus ble nødt til å ta hensyn til dette. "Og han omskar ham av hensyn til jødene som var i de områdene... (Agg 16:3). Legg merke til at han ble ikke omskjært pga av tro, men pga hensynet til det enorme presset fra religiøse kretser. Hvorfor hadde ikke Timoteus latt seg omskjære på forhånd, før Paulus kom inn på banen? Noen sier at det var pga av hans far som ikke ville, fordi han var greker. Vel, det kan tenkes. Men siden han hadde jødisk mor var han selv jøde og det var naturlig at han kunne gjøre det. Men han gav ikke etter for presset. Han hadde lært en annen vei. Han hadde TRO for å la være. Med dette gav han til kjenne for omverdenen at lovgjerninger og ætt ikke er veien til Gud. Han praktiserte en sunn lære i sin samtid. Det var disse kvalitetene som Gud så mektig brukte i hans videre virke. Han skulle vise seg å være meget kvalifisert til å kunne stå overfor det tradisjonsrike og kulturelle Europa.

Parallell til vår tid ?

Norge er også et tradisjonsrikt land. Vi har en flott kulturell arv, en historie å være stolt av. Vi har også vår religion som preger landet. Vi står også overfor kulturelle og religiøse press. Det er et fritt land sier du kanskje og man er fri til å gjøre hva man vil uten at det får betydning den ene eller andre veien. Tenk etter. Bøyer vi av? Praktiserer vi religion eller tro? Betyr egen kultur, identitet, arv og ætt mer enn Guds Ord? "Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham (Jesus) blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham. Pass dere så ikke det profetene har sagt, skal hende med dere: Se, dere som er fulle av forakt, dere skal undre dere og bli til intet. For en gjerning skal jeg gjøre i deres dager, en gjerning dere ikke ville tro om dere fikk den fortalt.(Apg 13:38-41). Blir troen for enkel, for ribbet, for fri, for sterk? Passer den ikke helt inn i kulturen? Forakter vi den når det kommer til stykke? Går den for mye på bekostning av oss selv? Ribber den meg for mye for kultur og identitet? Blir den for sekterisk eller radikal? "Ved Jesus blir tilgivelse for syndene forkynt dere". Jesus er veien til Faderen. Forkynnes det andre veier i vårt land? Finnes det virkelig andre innganger til Guds rike? Er en dåpshandling en inngang? Er det syndstilgivelse å få i nattverd? Hva praktiserer og proklamerer vi selv? Står vi imot presset og åket fra lovlærere? Praktiserer vi lovgjerninger eller tro? Sunn eller usunn lære? Legger vi åk på folk eller tar vi byrdene av? Er religiøse seremonier og ritualer blitt en for stor del av vår familie og identitet? Hva gir oss trygghet og forankring? Herren eller kultur og arv? Forkynner vi friheten i Kristus eller alternative inngangsmetoder til Guds rike. Timoteus valgte troens vei tross sin sterke kulturelle og religiøse arv.

Timoteus sitt virke i Lilleasia og Europa

Da Paulus møtte Timoteus var han ikke var klar over at det Europeiske kontinent lå for tur. Når misjonsteamet nå var på plass fikk Paulus synet av mannen i Makedonia som sa:" Kom over til Makedonia og hjelp oss" (Apg 16:9). Dette skjedde kort tid etter Timoteus var blant arbeiderene. Han både støttet og assisterte Paulus, men mer enn det. Han var selvstendig i Herren og arbeidet. "For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv" (1. Kor 16:10) kunne Paulus fortelle om han før han dro til tilbake til Korint for å fullbyrde undervisningen i den menigheten. "Derfor sender jeg Timoteus til dere, mitt kjære og trofaste barn i Herren; han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt, i alle menigheter" (1. Kor 4:17). Hans hovedoppgave ble å undervise om veiene i Kristus. Han representerte enn sann doktrine, en fasthet i læren som må ha overrasket Paulus selv. Når han sendes til Filippermenigheten på samme oppdrag bevitner Paulus videre: "Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve" (Filipp 2:21-22). Det var nettopp den fastheten i læren som ble Timoteus sin store oppgave i Europa og Asia. Han var blant de eldste i 3 år i menigheten i Efesos og underviste der. I denne byens som etterhvert ble en av datidens største menigheter kom hans åndelige kvalifikasjoner til stor nytte. Paulus ser dette. "Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære "(1. Tim 1:3). Han hadde kontakter i begge verdensdelene. Han var en av datidens største forkynnere og bibellærere. Igjen var det læren som var hovedoppgaven. Overalt står vi i fare for at en annen lære sniker seg inn - at det proklameres andre veier til Gud. Galaterbrevetbrevet snakker om et annet evangelium som så sterk preget området hvor Timoteus kom i fra. Timoteus stod fast i friheten i Kristus. I troen på Jesus som var oppfylleren av loven kunne all oppbyggelse skje. Det er dette temaet som preger åpningen av Timoteus brevene. Disse brevene nevner ordet "lære" over 80 ganger fordelt på 9 kapitler. "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning." (2. Tim 3:16-17). Han var med og utrustet mennesker. Å stå for denne sunne læren ble en strid som Timoteus stod i hele sitt liv. Denne striden kommer får vi et innblikk i når vi leser brevene til Timoteus. Han visste at det var denne læren som hadde berget han selv og sin egen familie som barn. Han hadde sett at den satte andre mennesker i samfunnet i frihet, som ut fra et samfunnsperspektiv aldri ville blitt aksepterte. Denne læren trosset kulturer, nasjonal identitet og båseplasseringer som samfunnet la opp til. Timoteus ble en som levde og åndet for denne friheten i Kristus. Andre Timoteus brev var kanskje det siste brevet Paulus skrev. Her igjen nevner han det som var typisk for Timoteus: "Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra" (2. Tim 3:10). Legg merke til at det "lære" Paulus nevner først her. Timoteus var tro til det siste. Tro mot evangeliet. Tro mot Jesus som var vegen, sannheten og Livet.