Av Fred Andersen

Er det galt å være sint?

Som kristne har vi fått mye å glede oss over. Guds egen Ånd er gitt til alle troende. Dersom vi vandrer i overensstemmelse Den Hellige Ånd veiledninger og råd så vokser kjærlighet, glede og fred frem i våre liv som beskrevet i Galaterbrevet kap 6. Den Hellige Ånds frukter bør være det som dominerer den troendes liv. Likevel snakker Bibelen om hvordan vi som kristne skal forholde oss til det å være sint.

Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. (Jak 1:19-20)

Av verset ser vi at å være sint er unntaksvis, det skal ikke være dominerende i livet og vi skal være sene med å hente sinne frem når vi forholder oss til andre mennesker. Det er ødeleggende for Guds rikes arbeid når sinne blir fremtredene i en kristen sitt liv.

Bibelen gir oss også råd dersom vi skulle bli sint:

Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. (Ef 4:26)

Blir vi sinte så har vi en begrenset tid for å unngå uheldige konsekvenser. Verset gir oss et godt råd i øyeblikket og et ess i ermet før dagen er omme. Når vi er sinte er det lett for at vi sier dumme og sårende setninger. Det kan være sannheter, og vi kan føle at det til og med er rett å være sint. Men ordene blir lett spissformulerte, sårende, overdrevet og ha en dømmende tone. Da er det allerede skjedd et overgrep, en synd, selv om vi mener å ha rett og ha vårt eget på det tørre. Men fatt mot, det er enda litt tid før du risikerer å oppleve konsekvenser av utblåsingen. Vær rask med å gjøre opp, med å tilgi og med å si unnskyld om du har forgrepet deg i ord. Verset åpner opp muligheten for å være sint uten å synde i øyeblikket, men selv da blir det også galt om det er langvarig og om solen får gå ned mens vi ennå er sinte.

Det er viktig å være raske når vi har stridigheter med hverandre. Jesus selv sa:

Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel! Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! (Matt 5:25-26)

Tidsaspektet er her viktig for at det hele ikke kommer inn i en spiral og for at ikke negative langvarige konsekvenser blir en realitet. En rullende snøball er lettere å stoppe i et tidlig stadium.

Jesus er det eneste syndfri menneske som har vandret på jorden. Hele hans liv var preget av å være sin Far til behag og i tjeneste for mennesker. Det står at "han gikk omkring overalt og gjorde vel" (Apg 10:38). Han virket sint da han så hva tempelet, Hans Fars hus, ble brukt til. Han veltet pengeveksleres bord og jaget okser og sauer med svepe ut av tempelet. "Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass" var budskapet.

Det Nye Testamente lærer at de troende er hans tempel. De kristne sammen er et tempel for Den Hellige Ånd (1. Kor 3:17). Hans menighet i verden i dag er ett byggverk av levende steiner - de kristne (1. Pet 2:5). Det kan derfor tenkes at det unntaksvis, en eller gang, kan være riktig å være sint overfor en kristen bror som handler mot Den Hellige Ånd og som i ord og handling bryter ned Guds Hus - hans menighet, de troendes fellesskap. Det må i så fall da være i en hensikt som tjener til det beste for alle parter.

Når dette er sagt skal det sies at det å bli sint er ingen hovedmetoden for å løse stridigheter mellom kristne brødre og søstre. Det Nye Testamente viser oss en bedre og ydmyk måte. Ikke med baksnakk, men oppsøk din bror og samtal på tomannshånd. Det har løst mange konflikter.

"Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror." (Matt 18:15)

Å bli sint skjer ofte spontant. Hold sinne tilbake og tell heller til 10. Et samtalemøte som du avtaler blir saklig, mer belyst og konfliktløsende.

Bibelen viser oss også hvordan vi kan forhindre å kommer i situasjoner der vi taler den ene og andre "til rette". Ved å følge dens råd på dette området blir mange unødige konflikter unngått og mange synder skjult

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1 Pet 4:8).

Bibelen understreker flere steder at dette er den gode vei for de troende. "Og jeg vil vise dere en enda bedre vei……….., slik introduserer Paulus sitt kapittel om kjærlighet (1 Kor 13)

Konsekvensene av sinne

Etter syndefallet trenger du ikke bla mange arkene i bibelen før du møter sinne og harme

Herren sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? (1 Mos 4:6)

Fortellingen viser oss de alvorlige grader av sinne som ender med voldelig handling og historiens første mord. Dette er de ytterste konsekvensene når sinne får dominere et menneske. Det begynner i ord, det kan fortsette med bevisste og ubevisste handlinger som ikke tjener motparten og vold kan bli et resultat av det hele.

Vi kjenner oss igjen. Vi har nok alle "stirret ned for oss". Det er vanskelig "løfte blikket" og være frimodig i slike situasjoner. Men vi har en Far i himmelen og hans Ord som kan rettlede oss og stanse oss før snøballen ruller for langt. Gud setter pekefingeren rett på problemet. "Hvorfor er du harm"? Det er lurt å stanse opp og stille seg dette spørsmålet hvis vi går rundt og føler at vi har rett til å være sint. Gud er vår Far, og da kan vi legge alt framfor han. Jeg kan fortelle at jeg er sint, om stridigheter og konflikter. Han hører på. Det er jo han som spør. Vi er på god vei om han får oss i tale. Når vi henvender oss til vår Far i bønn og ber om tilgivelse overfor Gud og mennesker er vi på god vei og hele prosessen stopper opp og reverseres. Det er på denne måten Guds Ord virker. Det "dømmer hjertets tanker og planer" (Hebr 4:12) og rettleder oss. Kain valgte å ikke svare Gud. Han ignorerte Guds ord og ble dermed gående med en uløst sak. Da er det lett for at flere ugjerninger ligger "på lur ved døren". Og så skjedde det som kunne vært unngått (1. Mos 4:6-8).

Å være klar over konsekvenser av det å forbli sint kan være lurt å vite om slik at vi lettere kan velge sinne bort når vi står overfor en situasjon vi har lyst til å "blåse ut" overfor noen. Vi skal belyse det med en del bibelvers.

For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod,

og trykk på vreden volder strid. (Ordspr 30:33)

Velger vi å hente sinne frem når vi forholder oss til mennesker blir det årsak til unødige stridigheter i Guds Familie. Det skaper frustrasjon og hemmer Guds rikes arbeid.

Å yppe strid er som å åpne for vann.

Stans før tretten bryter løs! (Ordspr 17:14)

Vi aner konsekvensene av at en demning brister. En liten sprengladning og hele bygden ligger under vann. Vi er forskjellige som mennesker og noen er mer spontane. Noen sies å ha kortere lunte enn andre. Kort eller lang lunte er ikke så farlig. Det viktigste er å ikke tenne på. Sinne kan styres slik at hele byer ikke raseres.

Lik en ødelagt by med nedrevet mur

er en mann som ikke kan styre sitt sinn.(Ordspr 25:28)

Igjen ser vi de store konsekvensene av at sinne får utløp og hvor viktig at det er under kontroll. Gud vil ha det under sin kontroll (Rom 12:19) som vi skal komme tilbake til i neste avsnitt.

Når dåren er arg, blir det kjent på dagen,

klok er den som tier når han krenkes. (Ordspr 12:16)

Sinne er vankelig å holde innenfor 4 vegger. Du kan ikke skjule det. Vann flyter fritt og det "blir kjent" på samme dag. Det ryktes fort.

Veiledning i Bibelen

Årsaken til at vi blir sinte er oftest at vi blir krenket. Hvis noen sier noe som ikke er riktig eller gjør en gal og urettferdig handling mot deg kan du kjenne det riktig å bli sint. Hevnen blir rettferdig og du føler at du har rett til å ta igjen. Vi kan også ha den oppfatning at motparten har godt av å høre at "jeg sier i fra". Vi føler kanskje at vi ikke har gjort noe galt selv.

Selv om du skulle ha all rett til å bli sint så har du ikke rett til det i følge Bibelen. Gud vet om vårt sinne og han har gode og lure råd til oss:

Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men det står også:

Er din uvenn sulten, så la ham få mat,

er han tørst, så la ham få drikke.

Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! (Rom 12:19-21)

Her ligger det mang en god veiledning. Ikke ta igjen selv om du skulle føle at du har en rett til det. Overlat det til Gud i bønn. Ikke bli sint, men handle klokt. Ikke gjør forskjell på venn og fiende når du deler ut. Ikke utnytt en gal hendelse i noe henseende. Vær like behjelpelig overfor alle mennesker. Vis kjærlighet og du kan overvinne hele situasjonen. Verset er radikalt. Det råder oss til ikke å ta aktivt igjen, og det råder oss også til ikke å velge tilbakeholdenhet når vi har sjansen til det. Har du for vane å stoppe bilen for å hjelpe snille gamle damer med handleposene, så stopp også bilen hvis du ser din uvenn har problem med å komme seg hjem. Sinne løser som regel ingen ting annet enn en kortvarig nytelse i øyeblikket.

Det er ikke alltid slik at vi blir sint spontant. Å være sint er noe som vi kan ønske å være. Vi kan ønske å holde på det. Det har kjødelige gevinster. Det opphøyer oss selv og bygger opp under vår stolthet. Vi markerer oss overfor andre mennesker, og det tilfredsstiller oss. Gud vet at vi kan bli besnæret av dette og derfor sier den klart at vi kan velge å ikke være sinte. I mange tilfeller er det altså et valg vi selv tar for fremtiden. La oss velge rett her.

Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef 4:31-32)

Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.(Kol 3:8)

Guds ord kommer oss til hjelp på flere punkter. Når vi leser Bibelen blir eksempelet vårt tydelig for oss.

For Kristus led for dere

og etterlot dere et eksempel,

for at dere skulle følge i hans spor.

Han gjorde ingen synd,

og det fantes ikke svik i hans munn.

Han svarte ikke med hån når han ble hånet,

han truet ikke når han led,

men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.

På sin egen kropp bar han

våre synder opp på treet,

så vi skulle dø bort fra syndene

og leve for rettferdigheten.

Ved hans sår har dere fått legedom.

Dere var som bortkomne sauer,

men nå har dere vendt om til ham

som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.

Gud velsigne deg